Årbok 1982

Innhold:

Omslagssidene: Bildene på for- og bakside viser 1. klasse ved Åsen skole som leker gamle ringleker – ”Skjæra sitter på trammen” og ”Slå på ringen”. God beskrivelse av sanglekene og sangtekster.

Forord (Redaksjonen): 1.100 medlemmer!  I 1982 passerte medlemstallet 1.100, og Stange historielag dermed er Norges største lokallag. (2 sider)

Amundgård, Arne: Nokre stadnamn frå distriktet  Steds- og gårdsnavn som Stange (Skaun), Romedal, Ottestad, Mjøsa, Elton, Store Re, Ringnes og Vallset får en forklaring til sitt opphav. (3 sider)

Busterud, Dagmar: Hos tante og onkel i «Skovlund» (Skjørbakken)  Dagmar Busteruds barndomsminner om alle turene til sin tante og onkel, Berthe-Maria og Johan Kristiansen, på Skjørbakken. På veien dit var hun gjerne innom Marte og Kristian i Velt-Tittut, og bestefar Sollien og tante og onkel Eli og Petter Karlstad i Sollia. (4 sider)

Finstad, Asmund: Gammelt folk: Anders Ruud  Et portrett og intervju av Anders Ruud (f 1852) fra Tangen, en mann som alderen ikke synes å bite på. Men så var han også av slekt det gikk frasagn om for hardførhet, krefter og jernhelse. Moren Sofie var visstnok sterk som en kar med uknekkelig helse og humør. Han forteller om byggingen av Tangen kirke, om den strenge presten Bull som konfirmerte ham og om sin tid som dragon i 1875. Anders, kona Eli og sønnen Olaf bodde på Ruud, eller Ringnessvea som det også kalles. Anders døde i 1947, nær 95 år gammel. (7 sider)

Gjermundsen, Ole: Jernbanen, stasjonsbyen og noe mer fra Stangebygda  Om jernbanen gjennom bygda og dens betydning for samfunnet, den gjorde både hesten i langtransport og person- og godstrafikk på Mjøsa overflødig. Litt om Stangebyen som brant i 1912, og som ble gjenreist  raskt. Til slutt om nyoppsatte Stange skole som ble tatt i bruk samme året, og om Grønstad og Godager skoler som da ble lagt ned. Det var flere lærere tilknyttet disse – Johannes Granberg, Juland, Sveene, førstelærer Hans Guthus og frøknene Alette Smestad, Anna Kristiansen og Ales Alm. (12 sider)

Gjestvang, Ole: Tandalen sameieskog. En vandring i det nære landskap.  I området sør for Åkersvika og Svartelva i Ottestad lå i gammel tid Tandalen sameieskog. Hvor grensene gikk, er det ingen som vet sikkert, men det er lov å anta at området til alle tider har vært brukt som høstingsareal for befolkningen, kanskje allerede for de første jegerne som streifet omkring her etter at innlandsisen var smeltet. Man må vel også anta at dette har ført til nabokrangel og rettsaker. (11 sider)

Johannesen, Ole Rønning: Gerhard Munthe: Potetopptagning i Stange, 1877  Maleren Gerhard Munthe interesserte seg stort for landskapet på Hedemarken, og ”Potetopptagning i Stange” er et av hans store verk. Motivet er sannsynligvis potetplukking på Vevla, med Ottestad annekskirke og Kløfta skole i bakgrunnen. Bilde av maleriet. (3 sider)

Kristiansen, Egil M.: Privatarkiver i Stange og Romedal  Mange foreninger har opplevd den fortvilte situasjonen å drive nitidig søk i tidligere styremedlemmers loft og kjeller for å finne gamle protokoller, brev og dokumenter. Stange historielag har siden 1978 samarbeidet med Stange bibliotek om et arkiv, eller oppbevaringssentral, for foreningsarkiver. (3 sider)

Lien, Albin: Innsamling av gamle stedsnavn  Stange historielag har eget arbeidsutvalg for innsamling av gamle stedsnavn. (3 sider)

Lien, Bjarne: Gammelsaga  Rundt 1870 ble det bygd sag med damplokomobil på Stange allmenning. Gammelsaga ble nesten for en institusjon å regne, og var stadig full av folk: sagarbeidere, hoggere og kjørere, tømmermålere, fløtere, gående og kjørende på vei til Hamar for å handle, og etter hvert også sommergjester. Det ble ofte trangt for folk og hester vinterstid, og mange måtte sove på kjøkkengolvet. Saga var i drift helt fram til 1953. Beboere har vært Ola og Petro Guthus, Anne og Olaf Lien, Marie og Ole M. Lien, og de siste var Ola Lien med familie. (6 sider)

Løland, Jacob Sverre: Anton J. Fall – lærer og folkeminnesamler  Anton Johannessen Eriksfallet, eller Anton J. Fall som han senere kalte seg, var født 1842 på skogsarbeiderplassen Eriksfallet i Romedal almenning. Om ham vet man ikke så mye, bortsett fra at han var lærer og hadde en hobby; innsamling av muntlig tradisjonsstoff. Og det er nettopp det han er kjent for. (3 sider)

Fall, Anton J.: Tradisjonsstoff  Her er gjengitt fire av Falls innsamlede ting; ”Signråer”, ”Urdra på Tåmte i Vaillset” (huldra på Tomte i Vallset) ”Litt om rættersteille i Romdal å den som sist vart henrætte” (retterstedet i Romedal og den siste som ble henrettet) og ”Limen på vandring”. (6 sider)

Moshaug, Terje: Bidragsyterne til ”Gammalt frå Stange og Romedal” 1971–1982  Etter 12 årbøker er det vel 70 forfattere som har bidratt med artikler – dette er en kort presentasjon av nesten alle.

Nielsen, Anne-Mette: Fisket var noe som hång ti meg  Arne Dillerud forteller om garnfisket i Rotlien. Da han kjøpte garden i 1929 fantes ikke fiskeredskap der. Han kjøpte umiddelbart garn og drev intensivt fiske helt fram til 1960. Også pilking, otring og dregging ble benyttet. Det er visstnok ingen garder mellom Sotenodden og Minnesund som som har fisket mer enn Rotlien. Også garder langs resten av Mjøsa har i varierende grad utnyttet fiskeressursene. (7 sider)

Nordhagen, Halfdan: Madammen på Bråten, Plog-Jons datter i Osen  Jon Nilsson Mostuen i Romedal var en dyktig smed og gikk under navnet Plog-Jon. Dette er historien om hans datter Helene som dro til Trysil og giftet seg med Anders Gudmundsen Nordhagen. De var sjøleiere på Bråten på Osens østside. (9 sider)

Olsen, Kåre: Privatarkiv – historisk verdifullt kildemateriale i faresonen  De siste generasjonene har det oppstått en sterk interesse for lokalhistorie. For å belyse de sider man ønsker, er man avhengig av tilgang på kildemateriale. I denne artikkelen skriver Kåre Olsen ved Norsk Privatarkivinstitutt om arbeidet med å ta vare på private arkiver, og hvor verdifullt slikt materiale er.  (6 sider)

Sveen, Kåre: Mjølmåndan på Espa  Eivind Hemstad f. 1889 i Trysil minnes krigsutbruddet 28. juli 1914 da han hogg ved på Stange almenning, og panikkhamstringen som begynte mandag 3. august – mjølmåndan. (1 side)

Sveen, Kåre: Utvandrerne 1886  Utvandrerlistene for 1886 er en direkte fortsettelse av listene som har vært publisert i årbøkene siden 1975. De bygger på emigrantprotokoller fra Kristiania politikammer. (4 sider)

Syversen, Odd Magnar: Poulsens flukt  I årene 1835–1900 emigrerte vel 2.500 nordmenn til Texas. Et overveldende flertall av dem var gardbrukere, eller velkjente håndverkere. Så å si ingen var fattige. Hvorfor emigrerte de da? Det hadde vært gjentagende uår, renter og avdrag ble umulig å betjene. Mange solgte det de hadde og reddet stumpene ved å søke lykken i Amerika. Noen hadde dessuten vært uheldige i forretninger, som Poul Poulsen Vik. Han forsvant fra sin gård Vik på Tangen i 1848, og dro fra en svimlende gjeld – omtrent 50 millioner 1981-kroner – til Amerika. Tilbake på Tangen var også kone og barn, fullstendig ubemidlet. (13 sider)

Trosviken, Reidar: Minner fra Lahlumsvangen 1925  Aasgård og Trosviken på Tangen hadde seter sammen – Lalumsvangen på Stange allmenning. Sommeren 1925 var Hilda Aasgård budeie og Reidar Trosviken gjetergutt. Livet på setra var både slitsomt og spennende for en 13-åring.

Vestjordet, Egil: Romedal Frøklægningsanstalt og dens grunnlegger, Joh G. Nerdrum  ”Han startet i 1886 Romedals Frøklængningsanstalt ved Ilseng stasjon, en ganske betydelig forretning, som leverte førsteklasses granfrø som ble belønnet med hedersdiplomer og medaljer ved utstillinger i Stockholm, Oslo, Trondheim, Paris og Wien.” Dette står å lese om Johan Gabriel Holst Nerdrum, skogbrukslærer på Jønsberg og ”teknisk leder og ansvarhavende person” for Romedal Almenning. Klengstuen var i et bygg på Hornkvern mølle, tilhørende Horne på Ilseng. (7 sider)

Ødegaard, Svein-Erik: Strid om bruksrettigheter i skog og vann på 1500-tallet  I anledning Ole Gjestvangs artikkel om Tandalen sameie publiseres her det eldste dokumentet Ødegaard kjenner til om sameiet,  et vitneprov fra 1578 i en strid om Vang-prestens rett til å hente ved i Tandalen. Et annet dokument fra 1590 gir flere interessante opplysninger om fisket i Åkersvika og i utløpet av de to større elvene der. Morten Seigersen ”stevnet ærlig og velbyrdig Maren Bjelke til Sakslund for et fiske som hun bruker i en elv i Akersviken rett sønnenfor den gard Aker som hun nå bor på.” (8 sider)